Ledelse og lederes roller i Den norske kirke

Lederrolleundersøkelsen 2016 i et tyveårsperspektiv

Sammendrag

Gjennom de siste tyve år har både kirkens lederstruktur generelt og ansvarsområdene for lokale kir-kelige lederroller vært i fokus. Dels har vedtatte endringer vært søkt institusjonalisert, og dels hardet parallelt pågått en debatt samt gjennomført ulike typer utredningsarbeid om tilpasning og fram-tidig ordning. Denne artikkelen reiser spørsmålet om hvordan det lokale kirkelige lederoppdrag erblitt institusjonalisert i denne perioden. Artikkelen bygger på nytt materiale, Lederrolleundersø-kelsen 2016, og drøfter funn herfra i lys av nokså likeartede studier fra 1997 og 2007–10. Dermedrapporteres og drøftes utvikling og institusjonalisering av lederrollene i et tyveårsperspektiv. Artik-kelen finner at de lokale kirkelige lederroller blir mer likedannet både med hensyn til forventingerlederne møtes med, og i praktisk utøvelse av lederjobben. Mens kirkeverger tidligere brukte mar-kert mer tid på administrasjon og mindre på utvikling, har bildet nå snudd seg. Proster er innhentetav lederjobbens koordinerende og administrative sider og har mindre tid til utviklingsorientering.Samtidig viderefører begge grupper ledere en vektlegging av relasjonsorientering og samhandling,som går igjen i hele perioden. Kirkevergene framstår i årets studie med den jevneste og mest kom-plette lederprofilen.