Kristne konvertitter og asylvurderinger

Tro, troverdighet og trospraksis

Forfattere

  • Hans Morten Haugen

DOI:

https://doi.org/10.48626/tpt.v34i1.5214

Sammendrag

Hva bestemmer hvorvidt en person som anfører konvertering som grunn i sin anke på asylavslagfår medhold i rettsvesenet? Artikkelen vurderer 28 kjennelser fra Oslo tingrett og Borgarting lag-mannsrett og sju vedtak fra Høyesteretts ankeutvalg i perioden 1. juli 2014 til 30. juni 2016. I tillegggjennomgår artikkelen tidligere analyser av norsk asylpraksis der konvertering er anført, prinsipp-dokumenter og rapporter fra utlendingsforvaltningen og kirkelige vedtak om hvordan prester ogpastorer skal forholde seg til konvertitter som ønsker dåp. I den aktuelle perioden ble det funnet fire omgjøringer av tidligere vedtak, og ingen av klagene tilHøyesterett ble tatt til følge av Høyesteretts ankeutvalg. Det faktum at prester og andre personermed inngående innsikt til klagernes kristne trosliv bekreftet klagernes historier, spilte en relativt li-ten rolle i vurderingene. Generell troverdighet, samt tidspunkt for både konvertering og dåp spilteen større rolle. Et vedtak fra sivilombudsmannen fastslår at en persons trosutvikling etter dåpen måtas med i betraktningen. Nyere dommer fra Menneskerettighetsdomstolen og EU-domstolen ut -ford rer også norsk asylpraksis i møte med konvertitter.

Nedlastinger

Publisert

2020-10-23

Utgave

Seksjon

Fagfellevurderte artikler