Kybernetikk og diakoni

å forstyrre den diakonal profesjonsdiskursen

Abstract

Artikkelen begynner med å spore utviklingen av diakoniprofesjonen. Med Abbotts terminologi argumenterer artikkelen for at diakonene har lykkes med å etablere seg som en egen profesjon i Den norske kirke. I kontrast til Sirris hevder artikkelen at denne etablieringen ikke innebærer «paradigmeskifte» men at profesjonen gjennom det 20.århundre har bevart helse-og sosialprofesjonens etos knyttet til omsorg og fokus på mellommenneskelige relasjoner. Artikkelen vender til kybernetisk James Bridle og anvende hans kreative kybernetikk som profesjonsteori og spørre om er mulig å se for seg alternative kunnskapsgrunnlag for diakonien som profesjonell praksis. Artikkelen avsluttes med to slike forslag: en energi-diakoni, og en styrking av den religiøse betjeningen av kvinner og skeive i minoritetsreligioner ved å ansette som diakoner kvinner og skeive med annen tro som diakoner.