Kan «homoterapi» være sjelesorg?

Abstract

Teologisk kompetanse bidrar med perspektiver og kunnskap som ellers blir utelatt. Eksempler på hvordan dette premisset blir oversatt til praktisk arbeid er opprettelsen av Vake – Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep. Opprettelsen var motivert av at skjæringspunktet mellom erfaringer av seksuelle overgrep, vold og kristen tro burde møtes med kompetanse i teologi og betydningen av riter, en kompetanse som det offentlige helsevesenet ikke nødvendigvis besitter. Spørsmålet blir derfor: Hva er det særegne og spesifikke som teologien generelt og sjelesorgfaget spesifikt kan tilføre den offentlige samtale om såkalt «homoterapi»?