Hauge-bevegelsens «Prædikerinder»

Kritisk blikk på forskning og formidling

Sammendrag

Emnet for denne artikkelen er Hauge-bevegelsens kvinnelige forkynnere. Første del har bakgrunn i en undersøkelse av kilder til faktisk kunnskap om disse kvinnenes praksis og handlingsrom. Andre del bygger på en historiografisk studie som sikter mot å klarlegge behandlingen av dette emnet i kirkehistoriske verk og i annen faglitteratur. Blant de eldre verkene er oppmerksomheten særlig konsentrert om A. Chr. Bangs monografi (1874/1910) og H.G. Heggtveits kirkehistorie (1905–1920). Når det gjelder nyere forskningslitteratur, er søkelyset særlig rettet mot visse kildekritiske problemer, og mot vår tids populæroppfatning av den tidlige lekmannsbevegelsen som bærer av en form for feminisme.