Surviving Chinese Xenophobia, Anti-Missionary Sentiment, and Civil Wars

The Norwegian Lutheran Mission in the Turbulent 1920s

Sammendrag

Den teologisk konservative organisasjonen som nå heter Norsk Luthersk Misjonssamband begynte å utbre evangeliet i de kinesiske provinsene Henan og Hubei på 1890-tallet og svært tidlig på 1900-tallet. Evangelisering ble supplert med skole- og i mindre grad medisinsk virksomhet. På 1920-tallet, et tiår preget av nesten kontinuerlig politisk uro og borgerkriger i Kina, hadde NLM 70 til 80 menn og kvinner i ulike typer misjonsinnsats der. Denne artikkelen går nærmere inn på krisene de ble utsatt for, hvordan de håndterte dem og hvordan NLM på slutten av det tiåret så ut til å stå på relativt fast grunn, til tross for pågående ustabilitet og utbredt fiendtlighet mot utenlandske misjonærer. NLM fortsatte å prioritere evangeliseringen av såkalte “hedninger” i denne perioden, men styrket også innsatsen for å gi medisinsk behandling. Bare en sjelden gang viste dens misjonærer noe forståelse av de såkalte “asymmetriske traktatene” som hadde blitt pålagt av utenlandske makter på Kina å lette sendingen av utenlandske formidlere av evangeliet inn i det sentrale Kina. Ledere i NLM, bl. a. generalsekretær Johannes Brandtzæg og tilsynsmann Olav Espegren, var til tider mer bekymret over utbredelsen av teologisk liberalisme i Kina enn spørsmål om sosial urettferdighet. Den delvise overføringen av kirkelig lederskap til kinesiske kristne gjorde lite for å motvirke fiendtlighet og forhindret ikke utvisningen av NLM og praktisk talt alle andre utenlandske misjonsorganisasjoner etter erklæringen av Folkerepublikken Kina i oktober 1949.