Interdenominational Co-operation contra Lutheran Orthodoxy?

The National Christian Council of China and the Norwegian Lutheran Mission

Sammendrag

I den globale protestantismen i det 20. århundre har ofte de grunnleggende relasjoner vært å finne i samvirket mellom misjonsorganisasjoner og den etterfølgende utvikling av .kumeniske forhold mellom kirkesamfunn som støttet dem. Et nøkkeleksempeler the 1910 World Missionary Conference i Edinburgh, som førte til mange slike bånd. Ett av disse var National Christian Conference (NCC) i Shanghai, som tiltrakk seg representanter fra godt over 100 virksomheter, og som var opptakten til National Christian Council of China og etter hvert til Church of Christ in China. Men på grunn av et stort antall teologiske forskjeller, som gjerne preger et kirkesamfunn, mislyktes man med å trekke til seg tallrike misjonsinitiativ og opprettholde kontakten med mange av kirkesamfunnene som daeksisterte i landet. Forskjellige spenninger av post-ortodoks teologi var blitt brakt til Kina. Mange konservative nektet å delta i økumeniske satsinger. En slik organisasjon, som bare var med en kortperiode, var Norsk Luthersk Misjonssamband, som sa nei til å ta del i opprettelsen av Union Lutheran Theological Seminary i 1913. Lederne i denne misjonsorganisasjonen både i Norge og på kinesisk mark var skeptiske og svært kritiske til teologisk modernisme. En tok del i NCC i 1922 men etter kort tid skar en over båndene til denne institusjonen. Denne artikkelen undersøker grunnene til denne korte deltakelsen og analyserer det som skjedde i lys av konteksten som preget norsk lutherdom tidlig i det 20. århundre.