Salmesang i Kina

Abstract

De første protestantiske misjonærene i Kina begynte tidlig å oversette salmer fra vestlige kirker til kinesisk. Hvis salmene virkelig skulle bli stedegne, krevdes høy kompetanse både i kinesisk språk, begrepsbruk, poesi, religion, kultur og musikk. Misjonærene fikk hjelp av nasjonale kristne, men resultatet varierte. Behovet for revidering av såvel oversatte tekster som nyskaping av salmer/melodier ved kinesere meldte seg med kraft i siste halvdel av 18-hundretallet. Både misjonærer og kinesere engasjerte seg i debatten. I artikkelen løfter jeg fram ulike posisjoner – fra skepsis til bruk av kinesisk poesi og musikk til tilsvarende skepsis til den innarbeidede bruken av vestlige salmer og musikk. På 19-hundretallet resulterte drøftingene i flere økumeniske salmebøker. Fortsatt dominerte oversatte salmer som hadde slått rot i menighetslivet. Men tekster og melodier skapt av kinesere fikk større og større plass i bøkenes nye opplag. Artikkelen følger utviklingen fram til bondejenta Lü Xiaomin som nå i tre tiår har skapt hundrevis av populære kinesiske tekster og melodier. De dominerer fortsatt salmesangen i husmenigheter over hele landet og har også vunnet innpass i Tre-Selv-menighetene.