Sjelesorg på plass
På sporet av dagens sjelesorgpraksis i Den norske kirke
DOI:
https://doi.org/10.48626/tpt.v33i1.5188Sammendrag
Artikkelen presenterer resultater fra en undersøkelse om sjelesorgpraksis og sjelesorgforståelseblant 408 diakoner og prester i Den norske kirke i 2015. Undersøkelsen viser at prester og diakonerhar betydelig sjelesorgpraksis, vurderer dette som en viktig del av sitt arbeid og jevnt over har en reflektert forståelse av sjelesorg. Sjelesorgpraksisen framstår som overveiende konfidentsentrert;den er tilgjengelig for flere enn kirkens egne medlemmer i lokalsamfunnet, og den skjer bådegjennom formelt avtalte samtaler, uformelle og spontane samtaler og i tilknytning til kasualhen-delser. De sentrale temaene i sjelesorgen er psykososiale belastninger, sykdom og åndelige/ek -sistensielle spørsmål. Forfatterne er av den oppfatning at sjelesorgfaget trenger en reformulering ogen nyorientering som tar inn over seg den empiriske vendingen i praktisk teologi og reflekterer overbåde praksis og forskning fra flere fagtradisjoner. Det er derfor behov for forskning og fagutviklingsom får fram ny empirisk kunnskap på feltet og reflekterer over fagets egenart som kirkelig praksisi lokalsamfunn.