Sjelesorg på plass

På sporet av dagens sjelesorgpraksis i Den norske kirke

Abstract

Artikkelen presenterer resultater fra en undersøkelse om sjelesorgpraksis og sjelesorgforståelse blant 408 diakoner og prester i Den norske kirke i 2015. Undersøkelsen viser at prester og diakoner har betydelig sjelesorgpraksis, vurderer dette som en viktig del av sitt arbeid og jevnt over har en reflektert forståelse av sjelesorg. Sjelesorgpraksisen framstår som overveiende konfidentsentrert; den er tilgjengelig for flere enn kirkens egne medlemmer i lokalsamfunnet, og den skjer både gjennom formelt avtalte samtaler, uformelle og spontane samtaler og i tilknytning til kasualhendelser. De sentrale temaene i sjelesorgen er psykososiale belastninger, sykdom og åndelige/eksistensielle spørsmål. Forfatterne er av den oppfatning at sjelesorgfaget trenger en reformulering og en nyorientering som tar inn over seg den empiriske vendingen i praktisk teologi og reflekterer over både praksis og forskning fra flere fagtradisjoner. Det er derfor behov for forskning og fagutvikling som får fram ny empirisk kunnskap på feltet og reflekterer over fagets egenart som kirkelig praksis i lokalsamfunn.