Omsorg om skapelsen som praktisk-teologisk utmaning

Abstract

Artikkelen fokuserer på den lokale menigheten som praktisk-teologisk ressurs i forhold til den akutte klimakrisen og krisen for biologisk mangfold. Forfatteren argumenterer for at teologisering som vokser ut av lokale erfaringer har styrker sammenlignet med utsagn utviklet på nasjonalt nivå i kirken. Dette har å gjøre med hvordan lokalt menighetsliv er forankret i lokale forhold, menneskeliv samt rikdommen av andre former for lokalt biologisk liv som gjør menighetslivet mulig. Kilden til argumentet kommer fra erfaringer i et lokalt sogn på den svenske østkysten, der den ekstreme tørken sommeren 2018 ga opphav til et varig engasjement, som også har bidratt til teologiske endringer. Forståelsen av sognet har blitt utvidet til å omfatte både menneskelige og ikke-menneskelige skapninger, noe som igjen påvirker hvordan en ber: Fra å be for, til å be med hele skaperverket, som mennesket er en del av.