Hva skal presten lignes med?

Om muligheter og grenser for pastoralteologisk imaginasjon

Abstract

Denne artikkelen drøfter hvordan imaginasjonen, forstått som både subjektive kreative forestillinger og overleverte bilder og metaforer, er sentral for pastoral selvrefleksjon og rolleforståelse. Forfatteren argumenterer for at imaginasjonen er egnet til å fange inn det utydelige og det destabiliserte, men også det kreative og artistiske ved prestens selvforståelse og erfaringsfortolkning. Itillegg reflekterer imaginasjonen også den grense og foreløpighet som vil måtte prege pastorale bilder i rammen av en kristen åpenbaringsforståelse og eskatologi.