"Åndelig lengsel" som tilknytningspunkt for evangeliet?

Et religionsfilosofisk perspektiv på en aktuell debatt

Abstract

Til Kirkemøtet i 1999 ble det utarbeidet en betenkning om Kirken i møte med den åndelige lengsel i vår tid. Et sentralt tema i utredningen var hvordan kirken kunne bruke den åndelige lengselen som tilknytningspunkt for evangeliet. Uavhengig av hverandre reiste Torleiv Austad og Per Magne Aadnanes i 2001 spørsmålet om den teologien som lå til grunn for betenkningen, var forenlig med luthersk forståelse av mennesket som skapning og synder. Da Austads artikkel ble trykt på nytt i 2008, utløste det en meningsutveksling mellom ham og Tore Laugerud. Et sentralt spørsmål var hvordan åndelig lengsel skal forstås i lys av kristent menneskesyn. Artikkelen analyserer posisjonene og debattforløpet. Så introduseres L. B. Puntels religionsfilosofi for å sette debatten inn i en større sammenheng og drøfte noen av de sentrale spørsmålene som var involvert. Når temaet er åndelig lengsel som tilknytningspunkt for evangeliet, da forutsetter det også en avklart teologisk forståelse av forholdet mellom det lengtende mennesket og åpenbaringens Gud. Så langt er debattantene enige. Men de blir ikke enige om hvilken forståelse det er som ligger til grunn i utredningen og hos Laugerud. I debatten er innholdet i standpunktene for lite utarbeidet til at det lar seg avgjøre om de utelukker hverandre, om Laugerud forutsetter et idealistisk syn på menneskets gudbilledlighet, og om han kommer i konflikt med bekjennelsens forståelse. Ut fra Puntel er det fullt mulig å presisere viktige poeng hos Laugerud slik at de ikke rammes av idealismekritikk, og slik at de også blir fullt forenlig med sentrale synspunkt hos Austad. Puntels religionsfilosofi viser også at Aadnanes har et godt poeng når han hevder at kontemplativ spiritualitet blir alt for smalt som tilknytningspunkt for kirkens tale om Gud.