”Saliggjørelsens orden” i roseniansk sjelesorg

En undersøkelse av Gudmund Vinskeis brevsjelesorg i Ungdom og Tiden 1972–1985

Abstract

Den svenske vekkelsespredikanten og oppbyggelsesforfatteren C. O. Rosenius (1816–1868) fikk en sterk innflytelse i Norge, ikke minst innen lekmannsbevegelsen. En typisk representant for norske rosenianere på 1900-tallet var forkynneren og misjonæren Gudmund Vinskei (1920–1986). Vinskei hadde hovedansvaret for brevspalten Mitt spørsmål i ungdomsmagasinet Ungdom og Tiden i perioden 1972–1985. I denne artikkelen analyseres og drøftes Vinskeis omfattende brevsjelesorg med særlig henblikk på det som gjennom teologihistorien er kalt ”saliggjørelsens orden”. Hans tilrettelegging avspeiler en reservasjon overfor en pietistisk og sterkt skjemaorientert tilretteleggelse av det å bli en kristen. En tilsvarende skepsis merkes overfor en forkynnelse og sjelesorg som maner ungdom til ”å bestemme seg” for å bli kristen. Hovedfokus var å hjelpe unge brevskrivere og lesere av bladet til et frigjort kristenliv. Tross skepsis til ”oppskrifter” kom det likevel tydelig til uttrykk en saliggjørelsens orden i Vinskeis brevsvar. I likhet med Rosenius forutsatte han en erfaring av å se seg fortapt og finne hvile i det Kristus har gjort for oss. Dypest sett er dette et Åndens verk ved lov og evangelium. Dåpen spiller i denne sammenhengen ikke noen vesentlig rolle hos Vinskei. Derimot preges sjelesorgen av en livsstilspietisme der bruddet med verden blir en nødvendig bestanddel i et frigjort kristenliv. Både innkomne brev og Vinskeis brevsvar hadde i sværtl iten grad fokus på den enkeltes verdi på skapelsens plan. Hovedspørsmålet gjaldt spørsmålet om å bli frelst og om frelsesvisshet.