Sårbarhet og ivaretakelse

Kasualsamtalen som folkekirkens grunnleggende samtalepraksis

Abstract

De kirkelige handlinger har stor oppslutning og synliggjør på en avgjørende måte kirken som folkekirke. Derfor fortjener samtalene som forbereder disse handlingene en større faglig oppmerksomhet enn det sjelesorglitteraturen har gitt. Artikkelen argumenterer for at disse ritualforberedende samtalene vil profitere på å bli betraktet som sjelesørgeriske, særlig ut fra artikkelens hovedperspektiver om sårbarhet og ivaretakelse. I neste omgang kan de samme perspektivene gjøres gjeldende for andre typer sjelesørgeriske samtaler.