Verken ”24/7” eller ”ni-til-fire

Presterollen mellom arbeid og fritid hos norske menighetsprester

Abstract

Basert på en empirisk studie av norske menighetsprester argumenterer artikkelforfatteren, i tråd med tidligere forskning, for at presterollen har endret seg og er i endring i vår tid når det gjelder forholdet mellom arbeidstid, fritid og familieliv. Til tross for at de eldre prestene utgjør et unntak, er idealet for de andre informantene verken ”Alltid-beredt-presten” som er tilgjengelig 24/7, eller en type rigid ”Ni-til-fire-prest”. De ser heller for seg en mellomting. Likevel kan mange av dem, og særlig de yngre, til en viss grad karakteriseres som ”den grensesettende presten”. Denne prestetypen kombinerer en fleksibel type grensesetting (som riktignok varierer ganske sterkt fra person til person) med forståelsen av prestetjenesten som et kall og en tydelig bevissthet om prestetjenestens åndelige dimensjon, noe som gjør prestetjenesten til noe mer enn ”en vanlig jobb”. Det fremgår også av studien at prestens person ikke kan løsrives fra presterollen. Relatert til den nye arbeidstidsavtalen spør artikkelforfatteren hvordan viktigheten av ”det usynlige arbeidet” (overfor Gud og i møte med mennesker) kan fremheves uten at man må vende tilbake til en presterolle slik den praktiseres av ”Alltid-beredt-presten”.