Likedanning i det norske kirkelandskap

Abstract

Artikkelen spør hvordan endringer i Den norske kirke påvirker selvforståelsen i den lavkirkelige bedehusbevegelsen. Det argumenteres for at det skjer en likedanning i det norske kirkelandskapet, som innebærer at den karakteristiske ellipsestrukturen er i oppløsning. Innledningsvis introduseres tre par aktuelle endringer i DnK og det lavkirkelige. Deretter undersøkes kirkelandskapet i et markedsperspektiv; artikkelen peker både på noen historiske linjer i det norske religiøse markedet, og det argumenteres for at de senere endringer påvirker dette markedet. Videre argumenteres det for at det lavkirkelige nå appellerer til det samme segmentet av det religiøse markedet som DnK og det frikirkelige; bedehusbevegelsen er i ferd med å miste sin privilegerte posisjon. Det argumenteres også for at bedehusorganisasjonene, i et forsøk på å beskytte sine kjerneverdier, ikke lenger er bedehus. Til sammen har endringene i DnK og det lavkirkelige ført til et nytt kirkelandskap. Dette landskapet kan illustreres ved et nettverk av kirkeorganisasjoner der forbindelseslinjene går på kryss og tvers.