Kristus alene

Noen hovedtrekk ved Martins Luthers kristosentriske prekenpraksis

Abstract

Denne artikkelen handler om et sentralt perspektiv i Martin Luthers prekenpraksis: Kristus alene. Etter reformatorens overbevisning består sann kristen forkynnelse i å formidle Kristus først som Gave til frelse og nytt liv med Gud, dernest som forbilde for livet og gjerningene i verden. Rekkefølgen og sammenhengen mellom Gaven og forbildet ivaretas når predikanten skjelner rett mellom lov og evangelium. Denne forkynnerpraksis skiller seg fra den gjengse forkynnelsen i Luthers samtid, der idealet var å anspore tilhørerne til å etterfølge Kristus (imitatio Christi) gjennom et samarbeid mellom egen frelsesinnsats og Guds nåde. Dette loviske idealet synes heller ikke å være ukjent blant forkynnere i vår tid. På denne bakgrunn bør vi trekke en helt vesentlig lærdom av Luthers prekenpraksis.