Sørgemarsj ved livets tre

Bidrag til aktivistisk økoliturgikk

Sammendrag

Liturgi og ritualer ser ikke ut til å være de mest opplagte verktøyene for å bekjempe klimaendringene. De kan til og med gjøre situasjonen verre ved å gi falske forhåpninger på et tidspunkt da flere vippepunkter allerede er passert. Men, med økoteologen Larry Rasmussens ord, «religion adresserer livets store spørsmål gjennom forseggjorte symbolsystemer – riter og ritualer, sakramenter og historier» som omhandler død og fornyelse (Rasmussen, 2013, 34). Jeg vil derfor argumentere for at liturgien fortsatt har noe å tilby i møte med økologisk krise. Med utgangspunkt i innsikter fra performancestudier, rituelle studier og arbeider fra bl.a. Diana Taylor og Sara Pike, bruker jeg en økoliturgisk tilnærming for å tolke to forskjellige rituelle uttrykk. Den første er en altertavle av Gunnar Torvund, «Livets tre» i Voksen kirke, Oslo. Den andre er en «sørgemarsj for utdødde arter» arrangert av Extinction Rebellion i Oslo før stortingsvalget i Norge i 2021. Jeg avslutter med å argumentere for økoliturgisk praksis i skjæringspunktet mellom kontemplasjon og aktivisme.