Tjener eller herre?

Om kirken som pedagogisk aktør overfor barn og foreldre

Abstract

Foreldre som bærer sine barn til dåpen har ulike forventninger til kirken som pedagogisk aktør.Det er også ofte en avstand mellom de planer og intensjoner kirkens ledere har og de forestillinger foreldrene har. Dette blir tydelig i en empirisk undersøkelse blant foreldre til 4-6 åringer. Foreldre som er intervjuet har erfaring med barns deltakelse i kirken, men er ikke selv aktive gudstjenestedeltakere. Hva foreldrene mener med god kvalitet og forventer av kirken er forskjellig. Artikkelen anlegger et tjenesteteoretisk perspektiv og spør hvordan kirken kan møte de ulike forventninger og ønsker. Kirken må da også se seg som en aktør i et sosialt landskap, der en kjemper om barn og foreldres oppmerksomhet. Kirken må være interessert i menneskers behov og tilby sine tjenester slik at en imøtekommer foreldrenes ønsker. Deltakere i kirkens opplæring må få en opplevelse av at dette gir en merverdi i deres liv. Samtidig må kirken stå for bestemte verdierog holdninger. Det er nødvendig for at kirken skal være kirke. Kirkens ledere utfordres til å utvikle en systematisk brukerorientert kvalitetstenkning, der en har fokus både på barn og foreldre samtidig som en står for og formidler bestemte verdier.