I maktens tjeneste eller makt til å tjene

Maktens og avmaktens ansikt i kirkens diakoni

Sammendrag

Hvordan kan diakonien bidra til å synliggjøre det maktspråk Gud har gitt til kirken? Når artikke-len behandler dette spørsmålet, tar den utgangspunkt i en drøfting av maktbegrepets innhold utfra et samfunnsvitenskapelig perspektiv, for dernest å anvende dette inn i en teologisk og kirkeligkontekst. Jesus presenterer en maktforståelse blant annet i tekstene om fotvaskelsen i Joh.13 og domssce-nen i Mt. 25: Den mektige går inn i tjenerens og slavens rolle. Maktens innhold er en tjenendemakt hvor den mektige identifiserer seg med den avmektige og nødlidende. Jesus anvender sinmakt til å gi den avmektige makt ved at han selv «tar på seg en tjeners skikkelse» og «gir sitt livsom løsepenge». I lys av dette er det viktig også å se kirkens makt i lys av en dialektikk mellommakt og avmakt. Kirkens maktspråk skal kjennetegnes av at den ikke inntar maktens posisjon,men er en beskyttende makt for den maktesløse og en intervenerende motmakt til den utbyttendeog undertrykkende maktanvendelsen.Diakonien en del av kirkens vesen. Slik Jesus var kommet for å tjene og ikke herske, skal kir-kens maktspråk være en tjenende makt som reiser opp den svake og setter undertrykte i frihet. Entradisjonell forståelse av diakonien har vært den ydmyke, underdanige og lavmælte kjærlighetstje-nesten for nesten. Nyere diakoniforståelse vektlegger i langt større grad diakonien som et myn-dighetsbegrep hvor makten brukes til å formidle og synliggjøre tjenestedimensjonen. Kirkensmaktspråk er diakonal maktutøvelse ved at den ikke går i maktens tjeneste, men bruker sin makttil å tjene. En viktig side av diakoniens funksjon er derfor å bruke sin gudgitte myndighet til å pro-testere når kirkens lederskap og fellesskap flytter fokus fra tilbedelse til dyrkelse av egen makt ogvelvære, fra å tjene til å herske gjennom eksempelvis avpersonaliserte kontaktformer og overgri-pende atferd.